Det var en gang en ung mann ved navn Gorm. Han avtjente sin verneplikt på Skrålsvik fort ytterst i havgapet på Senja. På fritiden gikk han i fjellet. Det er et par år siden dette skjedde. Nå var tiden inne for å oppsøke gamle trakter og gå i gamle fotspor. Vi andre var ikke vonde å be. Ny topp, nye utsikter i vente og attpåtil en kjentmann på laget. Kan knapt bli bedre!
Gorm – vår kjentmann og guide på denne turen.
Sjursviktinden er den vestligste toppen på Senja. Starten ved Skjellneset ligger ca 20 kilometer fra Stonglandseidet. Startstedet er merket litt forvirrende med 2 skilt som gir ulike opplysninger om lengden på turen. Jeg klokket imidlertid inn 8,14 kilometer og 4,15 timer. Igjen med en god pause på toppen.
Første delmål er toppen lengst til venstre i bildet. Målet for turen er naturligvis hele turen. Første og siste mulighet til å fylle på vanntanken. Noen har laget skilt til toppen. Godt vi visste hva toppen het på forhånd.
Turen opp er relativt lettgått de første 6-700 høydemeterne før det bratter seg til de siste 100.
Et par klyvetak må til for å komme seg helt øverst på toppen. Eller man kan la være. Utsikten er like bra fra knatten som ligger minimalt lavere.
Fra toppen av Sjursviktinden har man 360 graders utsikt til flotte fjellrygger, åpent hav, Andøya og i horisonten krummer resten av verden seg. Slett ikke dårlig for en topp.
Hilde og jeg med Andøya i bakgrunnen. Foto: Tony Kavli
Vi er flinke til å ta pauser når vi er på tur. På toppen av Sjursviktinden var det levegg, postkasse og fin utsikt. Noen kom også på at aluminiumsfolien matpakken var pakket i kunne gjenbrukes. Synd vi glemte jordnøttoljen hjemme!
Alle som har hørt om Senja har også hørt om det ikoniske fjellet Segla. Det gjaldt også oss. Altså måtte vi dit. For å gjøre turen litt lengre la vi til toppen Barden.
Lise, Augusta, Hilde, Gorm, Heidi og Tony – glad gjeng på tur!
Denne dagen fikk vi følge av Agusta (datter av Gorm) og hennes venninne Lise som kom på snarvisitt fra Narvik. Tilgang til to biler gjorde at vi kunne starte og avslutte turen på to forskjellige steder. Dette sparte oss for noen kilometer ekstra. Alle var glade for det.
Vi startet turen ved tunellinnslaget ved Medfjordbotneidet. Her er det parkeringsplass og stien er godt merket mot toppen. Stien går i myr den første stigningen . Det ble mye hopping hit og dit i et forsøk på å holde beina tørre. Når man kommer opp på den første ryggen får man fin utsikt inn mot Fjordgård hvor vi skulle avslutte turen.
Fjordgård skimtes som en hvit flekk til venstre i bildet – et stykke der fremme.
Videre over ryggen er det fint å gå. Stor, fast stein og myke stier i mose og lyng.
Denne turen byr på formidabel utsikt (kanskje derfor den er så populær?) og luftige foto-ops. Vi tok oss god tid og fikk gleden av herlig turterreng, dyreliv og perfekt turvær.
Vi traff på denne flotte fruen rett ved stien. Ikke spesielt skvetten!
Tett med flotte utsiktspunkt på veien opp til Barden.
Fra toppen av Barden har man en over gjennomsnittet bra utsikt! Spesielt når tåken lettet.
Her ser vi blant annet Senjas høyeste fjell Breidtind, som skal bestiges senere denne uken.
Breidtind 1001 meter over havet. Nesten like mange høydemetere fra start til mål.
Når vi går over eggen fra Barden har vi godt utsyn ut fjorden og til dagens topp nummer to; Segla.
Vi skal ned 300 høydemetere før vi skal opp igjen.
Denne ryggen har vi gått. Barden til venstre og Breidtind til høyre.
Ved Heia begynner oppstigningen. Vi er ikke alene.
Fra Heia er det 800 meter igjen til toppen. Det er bare å omstille musklene og sette i mars. Turen opp er jevnt bratt, men ikke luftig før man kommer helt toppen.
Ønsker man ikke å se ned i fjorden på topp punktet er det bare å la være.
Jeg tar en liten titt. Foto: Hilde Bohinen
Men vær forberedt på at det finnes mange som vil stå helt ytterst på kanten og bli tatt bilde av. Jeg bare nevner det.
Vi unnet oss en god lunsjpause på toppen med mat og medbrakt kaffe i fantastiske omgivelser. Nesten så man må klype seg i armen for å tro det man ser.
God stemning helt der ute på kanten.
Noen jobbet iherdig med å få tatt kule bilder under hele lunsjen.
Viktig å ikke slippe mobilen. Det er et stup på 600 meter rett ned i fjorden over kanten der.
Etter pausen gikk turen ned til Fjordgård. Ungdommen løper foran og viser vei. Vi med litt mindre ungdom i beina tar det litt mer med ro.
Totalt ble turen på drøye 9,7 km og vi brukte 5 timer inkludert gode pauser.
TurBakken 