Eksotiske Holtnesdalen

Man trenger ikke dra langt for å finne eksotisk «jungel» og urskog. Holtnesdalen på Hurumlandet er vill og vakker og en aldri så liten perle av en tur.

Holtnesdalen er en dal mellom Holmsbu og Rødtangen sørvest i Asker kommune. Hele dalen er på ca. 250 dekar og ble først vernet som naturreservat i 1974. Bekken i dalen er todelt og skaper dype, mørke dalsøkk med bregner og løvskog i dalbunnene.

Å gå her i denne frodige, irrgrønne dalen føles eksotisk. Jeg får assosiasjoner til Tanzania og Sri Lanka og forventer å høre skvatring fra eksotiske fugler og se aper slenge seg fra tre til tre. I stedet løper det to rådyr forbi oss i fullt firsprang, som jo slett ikke er noen dårlig erstatning. Det føltes helt naturlig rett og slett.

Vi moret oss med Hildes nye app som skal kunne fortelle oss hva vi ser av planter og vekster. Det funket sånn nesten hver gang.

Hilde tar bilder og laster opp i appen.

Her er et par av vekstene vi fant. Dersom noen vet hva den vakre blomster heter, tar jeg imot tips med stor takk! Den bambuslignende planten heter Skavgras og er i Snellefamilien.

Hilde koser seg på tur i Holtnesdalen.
Stien igjennom naturreservatet er tilrettelagt med trapper og tau.
Vakkert åkerlandskap langs Holtnesveien.

Vi startet turen fra parkeringsplassen ved Holmsbu billedgalleri – Tillaløkka og gikk inn på blåmerket sti fra parkeringsplassen. NB! Turen er ikke blåmerket hele veien. Da vi kom ut av Holtnesdalen Naturreservat tok vi Holtnesveien til vi møtte Rødtangveien. Derfra fulgte vi bilveien tilbake til start. Det er mulig det finnes en annen vei tilbake, som går i terrenget, men den fant vi ikke. Vi er ganske glad i rundturer, men kanskje skulle vi bare gått tur/retur i reservatet i stedet. Turen ble på 6,3 km med et par små feilskjær.

Det ble en fin dag i vakre omgivelser. Nok en gang var det ingen som angret på turen.

Takk for følget!

Langtur på Hurumlandet

Det er koronatid og verden er rar og annerledes. Allikevel åpner det seg opp nye muligheter når man tvinges til å tenke nært og avgrenset. Jeg har kommet til at det faktisk er litt godt å slippe og tenke så stort. Det gir færre variabler og en litt enklere beslutningsprosess. Litt fint det.

Turen jeg nå skal beskrive fikk jeg av en kollega i DNT Asker Turlag sitt styre. Fint å ha kjentfolk man kan spørre når man skal ferdes i ukjent terreng.

Vi trasker lystig av sted.

Oversikt over turen

Turen startet ved Grønsand Gjestegård. Her er det godt med parkering. Videre gikk vi til værstasjonen på Nilsåsen, rundt Aklangen og videre til Stikkvann. Turen gikk videre til Stikkvannskollen før vi tok en avstikker opp på Bjønnåsen.

Totalt ble turen på drøye 22 km. Vi brukte 6 timer og 40 minutter inkludert godt med pauser.

Nilsåsen – værstasjon

Fra Grønsand Gjestegård gikk vi Sandstien (Sandstien er historisk grunn og merket med mange informasjonsskilt) til Hestedammen og så videre opp på Nilsåsen hvor det finnes en værstasjon. Det går en sti opp fra nord slik at det ikke er nødvendig å gå veien både opp og ned. Radaren på toppen ble bygd i 2010 og dekker det sentrale østlandsområdet med værdata. Toppen av bygget rager 363 moh.  

Veien fra Nilsåsen rundt Aklangen og videre til Stikkvannshytta gikk mye på skogsbilvei, men også noe på sti. Terrenget på Hurumlandet er kupert, så det er var egentlig greit med litt variasjon.

Stikkvannshytta

Vakker utsikt fra lunsjplassen.

Etter en god og lang lunsjpause med passende korona-avstand til alle andre gikk turen videre mot Stikkvannskollen.

Stikkvannskollen

Artig og variert terreng fra Stikkvannshytta til Stikkvannskollen.

Stikkvannskollen er med sine 361 moh. det høyeste punktet på Hurumlandet. Her har det vært skogbrannvakt siden 1911 og brannvakttårn siden 1937. Fra toppen av tårnet (som vi ikke gikk opp i) skal man i følge ut.no ha 360-graders utsikt over Hurumlandet; fra Sandungen til Drammen, Sætre ved Oslofjorden og Nesodden. På en klarværsdag pre-regionsreform skulle man visstnok kunne se hele 7 fylker. Nå har man vel flaks om man ser 3 eller kanskje 4?

Bjønnåsen

På dette tidspunktet tenkte vi at det kanskje holdt med topper, men så var det dette toppsuget som noen i gruppa har da. Det gikk bare ikke å la denne passere. Det angret vi ikke på! Helt på toppen av Bjørnåsen er det en gammel setervoll som fortsatt holdes i hevd av Nordre Grønsand gård. Bjørnåsen naturpark som setervollen kalles, er en liten perle med fantastisk flott utsikt nordover mot Vardåsen i Asker og innover Oslofjorden. Om sommeren går det sauer her og skaper den reneste idyll.

Etter dette bar det tilbake til start ved Grønsand Gjestegård. Litt sårbeinte, men med gode og lave skuldre.

Og alle fire var enige om at det hadde vært en flott tur!