30 | juli | 2024 | TurBakken

Vakre Færder nasjonalparker ble besøkt en klar sommerdag i selskap med skjønne Torhild. Utgangspunktet for turen var «Moutmarka rundt«, en tur jeg hadde funnet på UT.no, men vi endte opp med å ta noen avstikkere som gjorde turen lenger – og enda litt mer innholdsrik.

Færder nasjonalpark er et vakkert skjærgårdsområde med små og store øyer. De særpregende, glattskurte svabergene, kalt «hvalskrotter» på grunn av sin karakteristiske form etter istiden, finnes få andre steder. Færder nasjonalpark har mesteparten av arealet under vann.
Mange av øyene har tufter etter bosetting og de tidligste spor etter mennesker er 2-3 000 år gamle bronsealderrøyser. Området er rikt på kulturminner, og landskapet er tydelig påvirket av menneskers bruk og ressursutnytting med kulturbetingede naturtyper. Flere slåtteenger holdes i hevd ved gamle teknikker. Bolærneøyene har i tillegg en dyster krigshistorie som likevel er verd å få med seg.
Norges Nasjonalparker

Beliggenhet

Moutmarka har et særpreget landskap og rundløypen går langs Innerstien, Strandstien og Sydstien. Vi parkerte ved Mostranda camping og gikk sørover.

Sør i nasjonalparken ligger Skåetangen som er en lyskasterstilling fra 2. verdenskrig og et flott utsiktspunkt. Her spiste vi medbrakt lunsj med utsikt mot Verdens Ende.

Etter lunsj gikk turen videre til nettopp Verdens Ende. Området het opprinnelig Helgerødtangen. Navnet «Verdens Ende» oppstod blant tilreisende på begynnelsen av 1900-tallet. Før dette var området mest kjent som fiskehavn og som utkikkspost for loser på jakt etter oppdrag. (Kilde: Store Norske leksikon).

Jeg blir aldri lei av å beundre hvordan is, grus og vann har skurt disse svabergene og formet steinen til vakre, myke og grasiøse former.

En kuriositet i nasjonalparken er frittgående alpakkaer. Uten å ha sjekket det nøye tror jeg de holder seg rundt ridesenteret ved Verdens Ende, men artig var det å se dem sprade rundt hushjørnene.

Deler av den indre turen tilbake mot start er delvis fuktig, og kavlelagt, men frodig og fin den også.

Som avslutning på turen gikk vi ned til en fin sandstrand tilhørende Mostranda camping. Vi gledet oss til å kaste oss ut i bølgene, men akk… her var det blåmanetene som regjerte!

Vi fikk duppet kroppene, men det var med hjerte i halsen.

Da vi kom tilbake til bilen viste klokken at vi hadde gått 9,7 km. Sånt går jo ikke an, så da måtte vi gå en ekstra liten runde. Totalt ble turen på 10,2 km.

Vi anbefaler en tur til Færder nasjonalpark og takker for turen!

Vil du lese mer om Nasjonalparkprosjektet mitt kan du gå til siden min om Norges Nasjonalparker.

Denne nasjonalparken er lett tilgjengelig, kun 60 km fra Kristiansand og en park man enkelt kan stikke innom. Nasjonalparken ligger i kommunene Arendal, Tvedestrand og Grimstad i Agder fylke. Nasjonalparken ble opprettet 16. desember 2016 for å verne et stort naturområde i sjø og på land. På turen fikk jeg følge av min spreke mor som trosset striregn, vind og glatte rullestein for at jeg skulle få føyet Raet til nasjonalparkprosjektet mitt.

Raet nasjonalpark har fått navn etter et geologisk fenomen. Raet er endemorenen – israndsavsetningen – som ble liggende igjen da den store skandinaviske breen trakk seg tilbake for 11-12 000 år siden. I nasjonalparken er sporene etter siste istid tydelig å se langs strender og i skjærgården. Her kan du finne lange rullesteinstrender, svaberg med jettegryter og skuringsstriper.
Raet nasjonalpark er en marin nasjonalpark hvor naturverdiene i skjærgården, langs strendene og i havet har fått spesielt vern. Hele 98 prosent av nasjonalparken er under vann. Det marine vernet omfatter også sjøfuglene og deres hekkeplasser, samt kystlandskapets flora og fauna. Raet nasjonalpark er som et kakestykke av skandinavisk kvartærgeologi og presenterer den karakteristiske norske Skagerrakkysten i et nøtteskall. I nasjonalparken kan du oppleve naturmangfold i kystskogene, langs strendene, under havoverflaten og i lufta.
Norges Nasjonalparker

Denne dagen gikk vi to turer før vi ble fornøyde.

TUR 1: Tromøy kirke – Botne – Tromøy kirke. Vi parkerte på kirkens parkeringsplass. På baksiden av kirken fant vi stien som går mot Bjellandsstrand. Herfra fulgte vi stier og grusvei i retning øst og ned til havet.

Vi gikk et stykke langs rullesteinstranda, men på grunn av glatt stein ble det etter hvert litt masete og vi valgte i stedet å gå inn på en sti litt lenger inn på øya. Ved Botne snudde vi og gikk tilbake til start.

Mamma ble også introdusert for treklemming og falt vel bare sånn passe for denne aktiviteten. Jeg derimot…

TUR 2: Jeg var ikke fornøyd med å ikke ha sett Torungen fyr, så vi måtte ta en tur til. Denne gangen parkerte vi ved Spornes. Mens mamma skiftet til tørt tøy, tok jeg en kjapp tur i retning fyret. Stiene er her pent opparbeidet og går forbi Hove leir og Canvas camping, hele tiden med rullesteinstranden på venstre side.

Arendal er fra seilskutetiden kjent som byen med «de tvende fyr». Store og Lille Torungen ble opprettet som tvillingfyr på hver sin holme i innseilingen til byen i 1844. Lille Torungen ble nedlagt i 1914, mens Store Torungen ble opprustet til en moderne fyrstasjon med nytt tårn samme år. (Kilde: Torungens venner/Torungenfyr.no)

Store og Lille Torungen Fyr med de vakre rullesteinene i forgrunnen

Langs stien er det flere skilt som har info om gravhauger, verneskogen og Raet nasjonalpark som stien går langs. Gravhauger, nær 50 i tallet, ligger nå oftest gjemt mellom trær og busker. Gravhaugene hører hjemme i perioden fra bronsealder (3000 år siden) til og med vikingtid (1000 år siden), og de lå den gang i et åpent landskap. (kilde: Ut.no)