Vakre Færder nasjonalparker ble besøkt en klar sommerdag i selskap med skjønne Torhild. Utgangspunktet for turen var «Moutmarka rundt«, en tur jeg hadde funnet på UT.no, men vi endte opp med å ta noen avstikkere som gjorde turen lenger – og enda litt mer innholdsrik.
Færder nasjonalpark er et vakkert skjærgårdsområde med små og store øyer. De særpregende, glattskurte svabergene, kalt «hvalskrotter» på grunn av sin karakteristiske form etter istiden, finnes få andre steder. Færder nasjonalpark har mesteparten av arealet under vann.
Norges Nasjonalparker
Mange av øyene har tufter etter bosetting og de tidligste spor etter mennesker er 2-3 000 år gamle bronsealderrøyser. Området er rikt på kulturminner, og landskapet er tydelig påvirket av menneskers bruk og ressursutnytting med kulturbetingede naturtyper. Flere slåtteenger holdes i hevd ved gamle teknikker. Bolærneøyene har i tillegg en dyster krigshistorie som likevel er verd å få med seg.
Beliggenhet
Moutmarka har et særpreget landskap og rundløypen går langs Innerstien, Strandstien og Sydstien. Vi parkerte ved Mostranda camping og gikk sørover.
Sør i nasjonalparken ligger Skåetangen som er en lyskasterstilling fra 2. verdenskrig og et flott utsiktspunkt. Her spiste vi medbrakt lunsj med utsikt mot Verdens Ende.
Etter lunsj gikk turen videre til nettopp Verdens Ende. Området het opprinnelig Helgerødtangen. Navnet «Verdens Ende» oppstod blant tilreisende på begynnelsen av 1900-tallet. Før dette var området mest kjent som fiskehavn og som utkikkspost for loser på jakt etter oppdrag. (Kilde: Store Norske leksikon).
Jeg blir aldri lei av å beundre hvordan is, grus og vann har skurt disse svabergene og formet steinen til vakre, myke og grasiøse former.
En kuriositet i nasjonalparken er frittgående alpakkaer. Uten å ha sjekket det nøye tror jeg de holder seg rundt ridesenteret ved Verdens Ende, men artig var det å se dem sprade rundt hushjørnene.
Deler av den indre turen tilbake mot start er delvis fuktig, og kavlelagt, men frodig og fin den også.
Som avslutning på turen gikk vi ned til en fin sandstrand tilhørende Mostranda camping. Vi gledet oss til å kaste oss ut i bølgene, men akk… her var det blåmanetene som regjerte!
Vi fikk duppet kroppene, men det var med hjerte i halsen.
Da vi kom tilbake til bilen viste klokken at vi hadde gått 9,7 km. Sånt går jo ikke an, så da måtte vi gå en ekstra liten runde. Totalt ble turen på 10,2 km.
Vi anbefaler en tur til Færder nasjonalpark og takker for turen!
Vil du lese mer om Nasjonalparkprosjektet mitt kan du gå til siden min om Norges Nasjonalparker.
TurBakken 