Etter frokost kjørte vi i ca 2,5 time fra Madaba til Dana Village.
Det var unektelig litt trist å se de store mengdene med plast som lå overalt og spesielt nær tettbygde strøk. Nettinggjerder var helt dekket med opprevet plast blåst dit av sterke vinder. På jorder, gater og i alle grøfter lå det mengder med plast. Flere steder kjørte vi forbi søppelfyllinger som lå helt åpent i dagen. Med mye vind er det ikke så rart at plasten får herje fritt, men pent var det ikke. Bare trist. Flere med meg fikk en voldsom trang til å sette i gang en skikkelig Rusken-aksjon.
Heldigvis ble det mindre søppel og se til jo lenger unna folk vi kom.
På veien til Dana village ble det stopp for litt bunkring av drikke – og ganske mye shopping skulle det vises seg.
Her fikk vi også opplæring i hvordan vi fester de jordanske skjerfene kalt shumāgh. Det krever litt trening, men vi fikk god hjelp og etter hvert fikk de fleste dreisen på det. Snart var alle godt beskyttet mot sol og eventuell vind.
De svart-hvite skjerfene kalt keffiyeh er assosiert med Palestina, mens shumāgh, den røde og hvite varianten, oftere bæres av medlemmer av beduinsamfunnet og assosieres også med den Jordanske hæren.
Fremme i Dana Village ble vi lastet over i en pick-up for siste transportetappe før fotturen skulle starte.
Det var vindstille, varmen dirret i luften og alle måtte plutselig på do. Jeg tror det må ha vært spenningen over virkelig å være i gang med turen! Eventuelt ristingen i Jeepen.
Jordan trail
På tide å presentere Guiden vår Safa Muhi og eselførerene Oude og Jahir. Safa skulle være med oss hele turen, mens Jahir og Oude de første etappene. De var dyktige, blide og ekstremt opptatt av at vi skulle ha det bra alle tre.
Vi startet vår vandring på Jordan Trail ved Dana Village. Her skulle vi gå inn i Dana nasjonalpark (Dana Biosphere Reserve). Denne parken ble opprettet i 1989 og omfatter område Dana Village og Wadi Dana et område på 308 kvadrat kilometere.
Med på turen skulle vi også ha med oss en «tourist police». Nye regler i Jordan krever dette for grupper over 10 personer. Det myndighetene ikke har tenkt på er at personen som skal være med oss bør være i form til å gå. Ikke bare en kort rusletur, men langt. Safa kunne fortelle at vår politimann aldri hadde gått på tur før og at han var «both exited and terrified». Det har jeg ikke vanskelig for å tro. Han var også bevæpnet, med en «ikke veldig farlig pistol». Jeg undres. Han ble raskt gående bakerst.
Vandring vår på Jordan trail er i gang!
Det var godt å få i gang beina etter mye stillesitting på buss. Det var varmt, solen skinte fra en høy, knallblå himmel og terrenget var lettgått.
Lunsjen ble spist med utsikt over Wadi Araba. Vidstrakt og vakkert.
Nå begynner naturens kunstverk av sandstein å vise seg fra sin mer fascinerende side. Fotogen stein!
Etter lunsj går vi videre inn i nye fjellformasjoner. Landskapet endrer seg hele tiden og rundt hver sving høres «Oi!», «Åh! Se!» og «så vakkert!».
Da vi fløy inn over Jordan tenkte jeg at det jammen så veldig tørt, goldt, beige og ensformig ut dette landet. Jeg tok feil – og jeg innrømmer det gladelig! Den golde naturen er slett ikke beige og veldig langt unna ensformig. Joda, litt beige noen steder, men her er det også sjatteringer av gult, orange, lilla, sort, brunt, burgunder og grønt!
Vi går i fjellsider, ned i wadier, tørre elveleier, stier gått opp av beduiner og kameler, stier gravd ut av enorme vannmengder. Stien bukter og snor seg gjennom landskapet og for hver sving er det nye farger, nye formasjoner og mer å se.
Damene går i godt driv mens praten går. Turistpolitimannen sakker bakut og er snart en prikk i det fjerne, som en av eselførerene må ta seg av.
Vel fremme i Mansoura kunne vi ta av oss sekkene. Den siste etappen av dagens tur ble foretatt bak på en jeep, mens vi suste i vei mot solnedgangen.
Furon
I campen i Furon kom den første overraskelsen på turen. Singeltelt! Noen ble glade, mens Anita syntes det ble litt i overkant ensomt, spesielt når hun fikk det ytterste teltet. Med litt bytting av telt og vennlige og oppmuntrende tilrop gjennom tynne teltvegger, var smilet på plass igjen.
Alt vel. I teltene hadde vi fått tykke madrasser og tepper og hodepute. Det eneste vi trengte å gjøre var å rulle ut soveposen. Luksus!
Kvelden senker seg, middagen ble servert, bålet flammet og norske damer trakk frem sangheftet. Etter et par norske slagere tok de lokale over og det ble enda lystigere.
Våre gode hjelpere bød på lokale hits.
Til og med tilløp til dans!
Natten senket seg og med den la også roen seg over campen. Teltene lå der som vakre fargerike perler på en snor og lyste innbydende. Sovepose kan være helt alright det.
I morgen venter en ny dag. Da skal vi gå videre fra Furon til Ghbour Whedat. Håper du blir med oss videre!
Alle innleggene om reisen til Jordan kan du lese her:
- Dag 1 og 2: Jordan trail fra Dødehavet til Rødehavet via Petra og Wadi Rum
- Dag 3: Jordan trail fra Dana til Mansoura og videre til Furon
- Dag 4: Jordan trail fra Furon til Ghbour Whedat
- Dag 5: Jordan trail fra Ghbour Whedat til Lille Petra
- Dag 6: Jordan trail – bakveien inn til Petra
- Dag 7: Al-Madras trail til Petra
- Dag 7 og 8: Wadi Rum
- Dag 8, 9 og 10: Ankomst Aqaba, strandliv og snorkling i Rødehavet
TurBakken 