I mai tok Hilde og jeg turen til Helsinki i Finland. Hvorfor Helsinki? Hvorfor ikke! Aldri vært i Finland, hørt mye pent om byen – og ikke minst kan vi med dette valget bevise at vi ikke bare drar på tur i skog og mark. Vi kan også pynte oss litt og kose oss i en storby.


Så hva gjør man i Helsinki? Sightseeing selvfølgelig, badstu – selvfølgelig, god mat og drikke – selvfølgelig, og bittelittegrann shopping – selvfølgelig. Klassisk storbyferie med andre ord.
Sightseeing
Vi gjorde det smarteste man kan gjøre med liten tid og et ønske om å se «alt». Vi kjøpte billetter til en hop-on-hop-off-buss. Det ble kun hop-on og så sitte stille hele runden for vår del. Neste gang går vi kanskje av bussen en tur, men for denne gangen var det nok å sitte på, se og få oversikt over byen.










Av bussen igjen ramlet vi inn på Senatstorget foran Helsinki katedralen. Her fikk vi overvære et veteranbilstevne fra kirketrappa og moret oss over den høylytte entusiasmen til deltagerne akkompagnert av finsk rock. Før vi gikk var torget fullt av biler og med lang kø for å komme inn. Jeg tok ikke bilder av det.



Sauna
Når man er i Finland må man besøke en Sauna. Noe annet ville vært veldig underlig. Vi valgte Löyly; «A unique sauna & restaurant by the Baltic Sea. One of Time Magazine´s “World 100 Greatest Places”.

Her svettet vi ut gruff og rusk, badet i Østersjøen, slanget oss i solen før vi gikk inn i en ny sauna, badet litt mer i Østersjøen, før vi igjen nøt solen og den fine utsikten. Det var ikke et eneste bjørkeris å se. Litt skuffet. Etter all denne nytingen ble det sen lunsj i restauranten på stedet.








Denne badstuen var spesielt fin.

Flott utsikt!

Mat og drikke
Det var ingenting å si på restaurantene vi spiste på. Fredag falt valget på «Shelter«. God mat, god drikke, god stemning, veldig sentral beliggenhet et steinkast fra katedralen og det historiske sentrum i Helsinki.







Lørdag hadde Hilde booket bord til oss på en restaurant som har vært populær hos artister og kunstnere siden starten i 1932; Ravintola Elite. Et stykke unna sentrum, men vi er jo turvante og trasket i vei. Ett par små gnagsår senere ankom vi et området som minnet om Grünerløkka. Like blide.

Her ble vi plassert på et lite bord i den smaleste passasjen i restauranten, hvor alle som skulle inn eller ut, eller bare på toalettet, måtte gå forbi. På den andre siden av midtgangen satt en høylytt storfamilie med en drøss med barn som løp rundt og var mer eller mindre fornøyde.

Det var et litt travelt sted å sitte. Men – litt flaks skal man ha. Hovmesteren var oppmerksom og da de fikk en avbestilling ble vi sporenstreks flyttet. Han så jo at vi så absolutt ikke hørte hjemme på restaurantens dårligste bord.
Til alt overmål ble oppgradering gjort til restaurantens beste bord; stambordet til diverse kjente kunstnere. Vi har senere fått høre at det bordet er det få som får uten å ha bestilt det i lang tid i forveien. Fortjent!






Finske menyer kan være litt krevende.

Mer sightseeing
Søndager er perfekte dager for mer sightseeing. Vi tok turen til havnen og båten over til Suominlinna – eller Sveaborg som den heter på svensk.



Suomenlinna
Suomenlinna (eller Sveaborg på svensk) er en kystfestning utenfor Helsinki.

Festningen har vært et museum fra 1919, og regnes som et enestående eksempel på svensk militær arkitektur fra 1700-tallet. Så enestående at festningen nå er på UNESCOs verdensarvliste.







Suominlinna har gammel trehusbebyggelse, 10 meter tykke forsvarsmurer, kanoner, borggård, begravde konger, vakre parker, kaféer, nyklekte andunger, krevende brostein, fine turstier og vakker utsikt. Med andre ord – et perfekt sted å tilbringe en søndag med nydelig vårvær.








Sveaborg kirke er verdt et lite besøk. En fun-fact om kirken er at den også fungerer som fyrtårn. På dette temaet har jeg gjort null forskning, men jeg tipper at det ikke er så mange andre kirker som også innehar den oppgaven. Litt filosofisk kan man jo bli når man tenker på dobbeltbetydningen av kirken som et fyrtårn. Litt filosofisk.



Ellers kan jeg nevne at gjerdet rundt kirken er laget av gamle kanonrør og ankerkjetting. Kreativt gjenbruk.
Rett og slett et sted det er verdt å besøke. Spesielt når sola skinner og det ikke er så mye folk at man må gå i kø. Det anbefales å ikke ligge for lenge å dra seg.
En helg i Helsinki er over for denne gang, men jeg kommer gjerne igjen! Byen har vist meg go’ siden med pent vær, ryddige gater, god mat og drikke, et oversiktlig sentrum og vennlige innbyggere.
Takk for turen!

Skulle du ønske å få blogginnleggene mine rett i e-posten din kan du abonnere på innleggene mine. Legg da inn e-posten din her:
































































































Man kan nemlig gå nærmest rett fra bilen og inn i første bakke. Med andre ord ingen ny lang og flat anmars. Gull!






