Kategoriarkiv: Fisketur

Skitt fiske og ro i sjela

Packraft tur nummer 2 i livet gikk tilbake til Fjorda. Denne gangen med egen packraft i størrelse normal for meg og lånt packraft i samme størrelse for Hilde Lillian. Forrige tur hadde vi lånt XL-varianter. Nå mindre flåter, men akk, like mye bagasje. Oversatt betyr det tungt lastede flåter med lite fribord. God stemning!

Når flåten Hilde Lillian lånte heller ikke hadde finne ble det relativt mye hurra meg rundt før teknikken satt. Vel og merke ikke riktig padleteknikk, men en annen form for teknikk. Vi var relativt lettet over flat sjø og minimalt med motvind.

Takk og lov for blikkstille vann

For å unnslippe horder med speidere som også var på tur denne helgen padlet vi langt og lenger enn langt innover Fjorda. Rett før vi endte opp i Hælvetes roa fant vi en nydelig leirplass som oppfylte alle krav.

En smal odde med kveldsol på den ene siden og morgensolen på den andre

Kvelden går fort når man skal padle, slå leir, bade og lage middag. Før vi visste ordet av det hadde natten senket seg og da tok det ikke lang tid før vi krøp til køys.

Lørdagen ble en her-og-nå dag. Vi våknet til fuglekvitter, sol, speilblankt vann og vaking av fisk.

Morgenkaffen ble inntatt i vannkanten før vi tok et nydelig morgenbad i 22 graders fløyelsmykt ferskvann. Etter frokost rigget vi oss til i hver vår flåte og la ut på padletur med fiskesnørene på slep.

Jeg forsøkte wobbler, fluer, dupp, sluk…. sang, stille, pust, mer wobbler… skitt fiske ja.

«Dings» = wobbler

Og hvordan gikk det da med denne fiskingen?

Oppdatering på fiskesituasjonen

Uvillig fisk til tross – det å drive rundt i stillheten og bare nyte livet gikk også veldig bra.

En rekke «her og nå» øyeblikk hvor tiden nesten stod stille og ingen verdens ting var viktig. Bare være – duvende i en packraft, på en innlandssjø i Innlandet, i sola og stillheten.

Tilbake til camp ble det lunsj og en liten gåtur på øya vår inkludert litt sanking av ved.

Forsering av myr mellom to små øyer

Resten av dagen gikk i samme stille og bedagelige tempoet. Vi lå der i sola og leste bok, inntil boka deiset ned på nesetippen fordi øynene plutselig var igjen og hendene ble så uendelig tunge. Ga opp lesingen og lot sola varme kropp og sjel mens vi småduppet i skogen stillhet. For litt senere å riste av oss dorskheten og ta et forfriskende bad.

Fiske litt mer, ikke få fisk, lage middag og være veldig glade for at vi ikke hadde gått for fisk til middag.

Hilde lager middag i regnet

Spise middagen under tarpen når sommerdagen slapp fra seg noen varme dråper regn.

Se på naturen, fisken som vaket, myggen som summet og sola som farget himmelen rød, rosa, fiolett og gyllen til den duppet ned bak horisonten og mørket tok over.

Glede seg over den nye mygghatten, bål og en stille, stille kveld.

Så full av takknemlighet for at livet kan fylles med øyeblikk og dager som dette.

Padle hjem igjen mens vi gledet oss over energipåfyllet og turapien et døgn i naturen alltid gir.

Takk for turen!


Lyst til å få historiene mine rett i innboksen? Legg igjen e-post adressen din her:

Lofotfiske

Blåtur 2021 for venninnegjengen gikk til vakre Lofoten. Turlederne Trine og undertegnede hadde, med veldig god hjelp fra Turbobla Adventure, laget et aktivt og tettpakket program for helgen. Jentene var gira som bare det og forventningene var skyhøye.

Vi ble innlosjert i en flott rorbu hos Hattvika Lodge og etter en kjapp utpakking og omkledning til ledig og lekkert ulltøy inntok de fleste av oss en sjøsyketablett – bare sånn for sikkerhets skyld. Kjedelig å begynne blåturen vi alle hadde drømt om så lenge med å henge over ripa og mate fiskene.

Vi ble ikledd kledelige flytedrakter og stod klare i god tid før skipperen på fiskeskøyta «Sira» hentet oss på kaia – rett utenfor rorbua. Luksus!

Været var strålende, humøret likeså på bølgene blå.

Fiskelykke var ikke like strålende, men ingen sure miner ble oppdaget. Vi fikk hverandre på kroken og var godt fornøyd med det.

Men så – Eureka! Lorrie fikk napp!

Opp av havet dro hun en nydelig sei. Vi andre øynet håp og fantaserte om hvordan vi skulle få med oss all fisken hjem. Noe skulle selvføgelig spises til middag dagen etter – det sa seg selv, men resten? Hva skulle vi gjøre med alt sammen? Det viste seg å være unødvendige bekymringer. Det ble med seien til Lorrie – som vi alle tok som en felles liten seier. VI fikk fisk!

Skipper Kristoffer flyttet oss fra grunne til grunne i håp om å lokalisere mer fisk. Men akk. Sola skinte på veninnegjengen, naturen var vakker, sjøsprøyten dusjet over oss og smilene gikk nesten rund. Ingen, absolutt ingen klaget over manglende fiskelykke.

En nydelig ettermiddag på Lofotfiske var slutt og skipper Kristoffer kunne røpe at vi hadde hatt flaks som fikk den ene seien. Det var allment kjent at det var «svart hav» for tiden. Feil temperatur på vannet visstnok og ingen ting i veien med fisketeknikken vår. Naturligvis.

Fisker med sei

Dagen etter måtte vi innom Joker i Henningsvær og kjøpe frossenfisk til fiskesuppa.

Relaterte innlegg:

Abonner på bloggen: