Det siste fjell-massivet vi skulle utforske i denne runden var Sella-massivet.

Fra Wikipedia: Sela (ladinsk) eller Sella (italiensk og tysk) er en fjellgruppe sentralt i Dolomittene. Den ligger i de italienske regionene Trentino-Syd-Tirol og Veneto. Selas høyeste topp er Piz Boè (3152 moh.). Andre viktige topper er Cima Pisciadù (2986 moh.), Piz Beguz (2974 moh.) og Sas de Mesdi (2967 moh.).

Sela er et nesten rundt dolomittmassiv som hever seg med bratte fjellvegger og spisse tinder over de allerede høytliggende fjelldalene. 

Dag 1 – Opp til Piz Boé

Fra Sass Pordoi tok vi gondolen opp til toppen. Herfra skulle vi gå inn til hytta som ligger på Sella-massivets høyeste topp; Piz Boé.

Turen opp til toppen er enkel; 2,8 km og kun lett klyving et par steder. Den største utfordringen er kø. Dette er et populært turmål.

• 

• 

• 

• 

• 

På toppen av Piz Boé, 3152 moh!

På toppen ble det tid for lunsj og avslapning for oss damene. Gutta hadde ikke ro i kroppen og la ut på travers-tur på egenhånd.

Rifugio Capanna Piz Fassa var hyggelig, hadde god mat og et fnisende vertskap. Føltes litt som om vi hadde krasjet hytteturen til en ungdomsgjeng, men det var hyggelig nok. Vi overnattet på denne hytta. Høyderekort for flere i gruppa.

• 

• 

• 

• 

• 

Dag 2 – Dagstur i månelandskap

Dagen startet på Rifugio Capanna Piz Fassa med en nydelig soloppgang. Tony var oppe fra 04.00 for å være sikker på å få den med seg. Soloppgangen var ikke før i 5-tiden.

Rett etter frokost bar det i vei til neste hytte; Rifugio Piz Boé.

På hytta tok vi en prat med verten som ga oss tips om tur for dagen. Etter en rask ompakking av sekk og skift til lettere antrekk gikk turen ut i månelandskapet. Her var det ikke veldig frodig!

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Tilbake på hytta var det tid for lunsj og så venting på middag. Ikke så mye å gjøre på sånne hytter, så et tips er å huske Yatzy og kortstokk. Vi løste mitt kryssord i felleskap for å få tiden til å gå.

• 

• 

• 

• 

Dag 3 – Tilbake til dalen

Etter verdens kjipeste frokost gikk vi så fort vi kunne tilbake til gondolen som skulle ta oss ned i dalen. Vi var der i goood tid før den første turen gikk for dagen.

Det hadde vært frost om natten og var fremdeles friskt da vi gikk avsted.

Senere på dagen…

Gourmet-middag

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Som sagt – balanse i livet er viktig!

Vi startet tidlig på det som skulle bli en ganske så spennende dag i fjellet.

Oppi skråningen bak der skal vi. Litt skrått til høyre for Gorm sitt hode. Først skal mye grus og snø forseres.

• 

• 

• 

• 

• 

Så begynte det å regne….

Torden, lyn og hagl er ikke helt ideelle forhold når man er høyt til fjells og til alt overmål også er koblet fast til en jernwire. Ingen av oss var særlig høye i hatten når det stod på som verst, men det var ikke noe alternativ å bli i fjellet. Vi måtte opp for å komme ned. Det var bare å komme seg videre.

• 

• 

• 

Kort opphold på toppen. Alle ville vekk fra jernkorset som det spraket rundt!

På vei ned fra fjellet tittet solen frem igjen og alt ble straks veldig mye hyggeligere.

• 

• 

I Rifigioen i bakgrunnne spiste vi en god lunsj og fikk skiftet til relativt tørt tøy før vi gikk videre. Da hadde det igjen begynt å pøs-regne. Glad jeg investerte i nytt regntøy før avreisen!

Helt greit å komme seg tilbake til bilen og kunne ta inn på hotell etter denne dagen. Hotellet var nok mindre fornøyd med at vi spylte alt av klær og sko i dusjen.

Odlemassivet er helt klart det vakreste området jeg har vært i. Fargene er så sterke og naturen så surrealistisk vakker at det er vanskelig å forstå at det ikke er photoshoppet alt sammen.

Dagens tur gikk fra toppen av Col Raiser gondolen.

• Høydemetere ved start: 2107 moh
• Sass Rigais: 3025 moh
• Høydemetere: 918 m
• Via ferrataen er estimert til «beginner/intermediate. Jeg er ikke enig. Synes den burde vært sikret bedre på noen veldig utsatte steder.

Følg stien 2B mot Sass Rigais til du kommer til et kryss med et skilt. Det ene peker til Sass Rigais Est og det andre til Sass Rigais Sud .

Det er mulig å gå begge veier, men vi hadde lest at det var enklest å gå mot klokka og ta Øst-ruten opp og så gå ned syd-ruten. Som tenkt så gjort.

Se her da! Er det ikke helt ubeskrivelig vakkert!

Vi er ferdige med dalen og på vei opp til innsteget på selve klatreruten.

Så mange vakre steiner! Denne var dessverre for stor til å putte i sekken og ta med hjem, men gjett om jeg gjerne ville!

Det strammer seg til! I det vi kommer opp på kanten hører vi suset fra vinden som kommer opp fra dalen ca 200 meter lenger ned. Ikke gå ut på kanten!

Klyvingen og via ferrata partiet har begynt.

Underveis var det flere partier jeg følte meg særdeles ukomfortabel med! Flere steder var det null mulighet for sikring, skrå grus- og snø partier hvor man lett ( i mitt hodet i det minste) kunne rutsje utfor og ikke stoppe før man var nede i dalen. Total utpsyking og frynsete nerver! Ingen god dag for Bakken.

• 

• 

Men jeg kom meg opp. Litt tom, litt skjelven og litt gruende for nedturen. De andre var ganske så oppesen.

• 

• 

• 

Vi skal ned også. Ned tar like lang tid som opp når man må krabbe baklengs og passe på hvert skritt man tar. Turleder Tony var bare litt stresset for at vi ikke skulle rekke siste gondol ned igjen.

• 

• 

• 

Nede i dalen igjen.

Til tross for litt dårlig psyke denne dagen var vi alle (til slutt) enige om at det hadde vært en fin tur!