The Treasury | TurBakken

Denne dagen stod videre utforsking av Petra på programmet. Heldigvis var det ingenting som ble gjort rett frem på denne turen. Vi tok en ny bakvei.

Vi tok av fra hovedveien inn til Petra og la ut på Al-Madras ruten.

Stien tok oss opp i fjellene på sørsiden av «The Siq» og inkluderte noen artige klyvepartier over bratte sandsteinsklipper. Flere steder er fjellet helt renvasket for småstein og grus og ligner mer på svaberg enn noe annet.

Surrealistisk vakkert landskap også her.

Turen går videre og det klyves, klatres og vandres over runde, blankskurte steinformasjoner.

Mahmoud står klar med en hjelpende hånd og støtter og veileder på hvor vi skal sette hender og føtter. Jeg er barnslig nok til å tenke at jeg da klarer dette uten hjelp! Etter hvert skjønner han at han ikke skal tilby meg den hånden. Jeg har blitt fortalt at jeg har et ganske tydelig kroppsspråk.

Vi nærmer oss «The high place of Sacrifice». Stedet har fått navn etter sin høye beliggenhet (170 m over Petra) på toppen av fjellet Jebel Madbah. Offerstedet ble hovedsakelig brukt til å ofre dyr til den nabatiske guden Dushara. Forskerne lurer også litt på om det ikke ble røkt litt frankincense og ofret noen barn der oppe, men dette har de ikke klart å få bekreftet.

Vi ser også to imponerende obelisker og grunnmuren til prestenes hus.

Ser du godt etter kan du se de to obeliskene og ruinene av borgen

I bunnen av trappen opp mot offerstedet satt vi fra oss sekkene – og guiden – og gikk lettbeint til toppen av «the high place of sacrifice».

På denne høyden har vi også en imponerende panoramautsikt over Petra.

Nede til venstre i bildet ser man amfiet

Her sitter gjengen på offersteinen og aner fred og ingen fare

Stien videre tar oss gjennom Wadi Farasa.

Vi går snirklete, bratte trapper nedover mot Petra.

På vei ned fikk vi god utsikt til de flotte gravkamrene der nabateerne begravde sine døde.

Petra er også kjent som «den roserøde» byen, et navn den har fått fra den vakre fargen på steinen som mange av byens strukturer og bygninger ble skåret ut av.

På vei ned trappene har vi fin utsikt over Petra

Oversiktskart over Petra:

Safa fortalte at hun har vært her fire ganger, og fremdeles ikke fått sett alt som er er å se. Jeg må tilbake!

Vi gikk igjen forbi Al-Khazneh (the Treasury/skattkammeret), byggverket som er antatt å være et mausoleum for kong Aretas IV. Da stedet ble gjenoppdaget og utforsket inneholdt det ikke en eneste skatt. Veldig skuffende vil jeg tro.

Skattkammeret er nesten 40 meter høyt og har intrikat dekor med Korintiske søyler, friser og figurer. På toppen av fasaden er det plassert en begravelsesurne som, i henhold til en lokal legende inneholder en skatt fra en farao. Det er på grunn av denne urnen bygningen har fått navnet sitt. I realiteten er urnen laget av solid sandstein.

Swiss explorer Johann Ludwig Burckhardt wrote of another local legend that «ancient pharaonic treasures» were hidden in the urn. Significant damage from bullets can be seen on the urn, which the Jordanian government attributes to Bedouins who believed the legend.

Vi går ut den veien de fleste går inn, gjennom al-Sīq, «sjakten».

The Siq er en naturlig geologisk forkastning delt fra hverandre av tektoniske krefter; først senere ble det slitt glatt av vann. Veggene som omslutter Siq står mellom 91–182 meter. (Wikipedia)

Mens vi vandret den 1,2 km lange sjakten, på brostein laget av kalkstein som har ligget her siden Petra hadde sine glansdager, pekte og fortalte guiden vår oss om alt vi så. Da Petra hadde sin storhetstid var veggene prydet med store og vakre utskjæringer som viste hele kamelkaravaner, guder og mennesker. Her finner vi også nisjer med hellige steiner (Nabatean beatyl) som tyder på at the Siq var hellig for Nabateerne.

På hver side av sjakten er det kanaler som i tidligere tider førte vann inn i Petra. Hva natabeerne kunne om det å føre vann inn til byen fra langt unna er imponerende!

Nabateernes største bragd var sannsynligvis deres system for vannforvaltning. De utviklet et system for å samle regnvann ved hjelp av vannkanaler, rør og underjordiske sisterne. I tillegg utviklet de veldig sterk, vanntett sement, hvorav noen fortsatt eksisterer den dag i dag. (https://nabataea.net/explore/history/water-collection/)

For hver meter endrer lyset og fargene seg. Noen steder ser vi rester av svære dekorasjoner i klippeveggene utført av mennesker. Andre steder har naturen selv formet fascinerende former.

Byens betydning fikk en nedgang da handelsrutene begynte å gå sjøveien, og et jordskjelv i 363 ødela mange av Petras bygninger. Under Østromerriket ble det bygget en rekke kristne kirker, men byen hadde gått inn i en nedgang etter angrep fra det persiske Sasanideriket, og ved tidlig islamsk tid bodde kun noen få nomader i byen som stort sett hadde blitt forlatt. Petra forble ukjent for verden inntil det ble gjenoppdaget i 1812 av den sveitsiske reisende og oppdageren Johann Ludwig Burckhardt. (Wikipedia)

Jeg mener bestemt vi skal si takk til Johann for at han tok jobben!

Etter en nydelig – og enorm – lunsj i Wadi Mousa dro vi videre. Ett lite sidesprang her først; Jeg har skrevet lite om maten på denne turen, men ai ai ai! Den kan anbefales! Jordanerne serverer sunn, veldig god og alltid veldig mye mat. Hummusen! Sukk!