Langsua nasjonalpark og områdene rundt er vernet for å ta vare på et stort og villmarkspreget lavfjellslandskap. Her finnes mange spor etter eldre tiders bruk både i form av jernframstillingsanlegg, kullmiler og fangstanlegg for elg og rein. Den langvarige beitingen har bidratt til et enestående mangfold av planter, dyr og fugler. (kilde: Norges Nasjonalparker)
Langsua ligger sentralt i Sør-Norge 200 km nord for Oslo mellom Gudbrandsdalen og Valdres, sørøst for Jotunheimen.
Til Langsua tok jeg med min spreke mor som fylte 80 år i mars. Dette var hennes bursdagsgave og jeg måtte levere!
Vi skulle gå fra hytte til hytte i Langsua nasjonalpark – kjent for rolige, snille fjellvidder, gamle seterstier, vid utsikt og koselig landskap.
Storhøliseter (980 moh)
Vi startet turen vår ved den selvbetjente DNT hytta Storhøliseter som ligger i et stort seteranlegg nord i Langsua. Hit kommer man enkelt med bil.
Hytta ligger vakkert til under Storhøpiggen med utsikt mot Jotunheimen. Fra hytta kan man også tydelig se Falketind med sitt karakteristiske «nebb». Vel å merke om man zoomer godt inn.
Ved ankomst ble vi møtt at en flokk med vennligsinnede og kosete hingster og jeg kunne blitt der jeg var resten av ferien. Hingstene blir sluppet her i området i midten av juni og tilbringer resten av sommeren ved å rusle rundt i fjellet. Fint liv!
Den eldste hytta på Storhøliseter, Casparistua, er bortimot 300 år gammel. Den er oppkalt etter vår kjente høyfjellsdikter Theodor Caspari (1853-1948), som bodde på seteren gjennom mange år. Mye av Casparis diktning er inspirert av turene nettopp i dette området. (Kilde: UT.no)
Stå vakt om naturen!
Stå vakt om naturen! Slå angrepet ned!
Dem opp mot de hissige hjerner! -
La fjellvidda hvile i soldagens fred
i dryss av de evige stjerner! –
Slå døgnets urolige røster med bann
lys fred på de fattige lier! –
gi Norge et lysende «ingenmannsland»,
hvor skapningens herre tier! ....
(Diktet sto på trykk i Aftenposten 8. mars 1924 og flere ganger senere i bokform, i litt ulike utgaver. Casparis dikt regnes som en milepæl i norsk naturvern og bidro til å berge Gjende fra regulering. Les hele diktet her: Stå vakt om naturen!)
Dag 1: Storhøliseter – Storkvolvbua (ca. 14 km)
Dagen opprant med strålende solskinn og null skyer i sikte. Humøret var på topp! Mamma hadde vært flink å pakke lett og bar på ca 7 kg. Jeg det dobbelte. Som vanlig.
Turen startet i landskapsvernområdet utenfor Nasjonalparken og gikk de første 3 km gjennom bjørkeskog, før vi kom opp i høyden og fikk utsikt og luft under vingene.
Da vi krysset grensen inn i Nasjonalparken foreslo mamma en ny tradisjon. Hun hadde jo med seg Linje-Akevitt – hva med å ta en liten skål ved nasjonalpark «linjen» også? Forslaget ble testet og skal vurderes for fremtidige turer.
Hele dagen fulgte Heiloen oss med sine monotone toner mens den passet på at vi holdt oss på god avstand til avkommet.
Vi koste oss ute hele dagen i finværet og tok oss god tid. Ingen grunn til å stresse frem til hytta når det var så fint å være ute på tur. Etappen bød på fint og lettgått terreng over duvende, snille vidder og sola skinte fra skyfri himmel.
Litt overrasket ble vi over de siste motbakken opp mot Storkvolvbua. Å få servert såpass mange høydemetere på slutten av dagen kunne Langsua ha spart seg, men vi kom opp og vi kom frem.
Storkvolvbua (1196 moh)
Storkvolvbua (tidligere Storkvelvbu) ble bygget i 1948 og er den første selvbetjeningshytta til DNT med proviant. Hytta ligger høgt oppe i Storkvolven med flott utsikt over Langsua. (ut.no)
Ved Storkvolvbua var det byggeplass. En gammel bu var revet og det skulle bygges nytt hus til hunder, eiere, søppel og ved. I tillegg var det bygget på egen fløy til hyttevakt – og doene var også flunkende nye. Da fikk vi tåle litt byggerot og ganske lang vei til doen.
Her var det også badekulp! Litt lite vann i bekken gjorde den i grunneste laget, men vi fikk vasket oss og kjente oss rene, pene og oppfrisket etter dukkerten.
Dag 2: Storkvolvbua – Skriurusten (ca. 8 km)
Vi sa farvel til nye bekjentskaper og la i vei på vår ensomme vandring mot neste hytte. Denne dagen traff vi ikke en eneste sjel!
Dagens vandring gikk i høyden og var lett og luftig i varmen. Vi hadde flott utsikt mot Jotunheimen hele dagen.
Da etappen kun var på 8 km hadde enda bedre tid enn dagen i forveien. Ryktet kunne også fortelle at Skriurusten, hytta vi var på vei til, lå nede i bjørkeskogen og var et skikkelig mygghøl. Ingen grunn til å stresse dit for så å måtte sitte inne.
Før vi gikk ned i bjørkeskogen sprayet vi oss omhyggelig med myggspray og ikledde oss myggnetting. Klamt, men fornuftig.
Skriurusten (1043 moh)
Skriurusten er en selvbetjent DNT-hytte i Langsua eller Huldreheimen som fjellområdet også kalles. Skriurusten har en lang historie som felæger og jakthytte. Den lå tidligere et par kilometer lenger inne i Langsudalen, men ble flyttet til nåværende plassering på slutten av i 1960-tallet. Den ble overtatt av DNT, restaurert og åpnet som turisthytte i 1995. (kilde: Store Norske Leksikon)
Ved ankomst Skriurusten fikk jeg gleden av å bruke DNT-nøkkelen min!
Vi fikk selskap av et turfølge på 8 litt etter ankomst. Alltid hyggelig å treffe andre mennesker på tur!
Dag 3: Skriurusten – Storhøliseter (ca. 13 km)
Ettersom Skriurusten var bebodd med mye mygg og vi skulle gå mye av dagen i bjørkeskogen ble det lange bukser og en sky av myggspray denne dagen. Vi gikk avgårde i 8-tiden og det var allerede veldig varmt!
Stien gikk litt ut og inn av skogen, over et par bekker som ikke bød på store problemer. Det var veldig tørt i terrenget og alt vann vi trengte underveis måtte bæres med fra hyttene.
Denne dagen var det gjøken som dominerte. Ikke lett å se, men dens karakteristiske «ko-ko! Ko-ko!» fulgte oss hele dagen. Av annet dyreliv gikk vi på en hoggorm og et par frosk. Hoggormen stakk, frosken ble lenge nok til å bli tatt bilde av.
Vi var veldig glade for valg av lange bukser! Vierkratt, einer og dvergbjørk lå tett inn over de smale stiene og skrapte oss på legger og lår. Riktignok ble det veldig varmt, men bedre det enn å skrape seg til blods.
Fint med pause på en haug med utsikt og et lite vinddrag.
Og vi krysset naturlig nok igjen grensen til nasjonalparken. Ikke noe drikking denne gangen.
De siste kilometerne gikk vi igjen nede i skogen mellom hvite bjørkestammer, blomsterenger, klukkende bekker og fuglekvitter.
Oppsummert har Langsua Nasjonalpark vist seg fra sin beste side! Jeg kan anbefale turen vi la opp til hvis man ønsker en rundtur og kun har 3 dager til disposisjon. Selv tar jeg gjerne turen tilbake og utforsker andre stier, hytter og områder av Langsua.
Takk for følge på turen til spreke, positive mamma! Hun sier hun fremdeles er glad for bursdagsgaven, selv om den ene kneet ikke var helt enig underveis.
Mor og datter takker for nå!
Vil du lese mer om Nasjonalparkprosjektet mitt, eller er du interessert i noen av de andre parkene jeg har bøsøkt? Da anbefaler jeg deg å titte på denne siden: https://turbakken.com/norges-nasjonalparker/
Vil du ha blogginnleggene mine rett i postboksen din? Legg igjen e-posten din her:
TurBakken 