Når man er på Turbobla-tur til fantastiske Dolomittene avslutter man selvfølgelig på standsmessig vis med et opphold i vakre Venezia!
Man skulle komme sjøveien til Venezia, med seilbåt fra Chioffia, en sen vårdag. Liste seg frem mellom de dype rennene i lagunen, under lav sol og lette drivende skyer på en pastellfarget himmel. Bølgeskvulp og knirking i tauverk, duvende bevegelser, lyder fra rorkulten. Drevet frem av en motvillig bris, som med latskap fylte seilene. Til en by uten biler. En by hvor den menneskelig stemme er den sterkeste lyd, bare av og til avløst av kirkeklokkenes jublende bronserøster. (Kilde: Venezia, et kulturhistorisk eventyr, Birger Dahl)
I stedet kom vi med minibuss over den smale steinfyllingen som forbinder Venezia med fastlandet. 13 svette mennesker med sekker, bagger og kofferter. Gradestokken viste 37 grader i skyggen.
Det var fint å komme seg ut av den svette køen og over i Vaporettoen (buss-båt) på travle Canal Grande. Vi fikk et lett vinddrag i fjeset, litt skygge for solen og utsikt til århundrer med historie. Turen til hotellet vårt ble sightseeing og transport i ett.
Fakta: Venezia er en by i Italia som er hovedstad i regionen Veneto og i Storbyområdet Venezia. Kommunen har 250 369 innbyggere (2022) og har et areal på 415,9 kvadratkilometer. Den omfatter flere øyer i den nordligste delen av Adriaterhavet, i tillegg et område på fastlandet. Bystaten Venezia ble grunnlagt som en trygg havn for folk som rømte fra forfølgelse på det europeiske fastlandet i kjølvannet av Vestromerrikets sammenbrudd på 400-tallet. I dets tidligste år hadde den en blomstrende salthandel. Venezia fikk bystatus 25. mars 421.
Byens historiske sentrum er anlagt på 118 små øyer i Venezia-lagunen og er preget av et omfattende nettverk av små og store kanaler.
Byen har over 40 kilometer kanaler, mest kjent er Canal Grande, som slynger seg gjennom byen i store, slake svinger, omkranset av mange kirker og mer enn 200 palasser. De øvrige kanalene, 180 i alt, er langt smalere, ofte bare 2–3 meter brede. Mer enn 400 broer binder byen sammen. (kilde: Store norske leksikon)
Hotellet vi bor på ligger sentralt til like ved den kjente Markusplassen, men allikvel tilbaketrukket ved et fredelig lite torg et steinkast fra havnen der Vaporettoen vår legger til.
Og for et nydelig hotell det er!
Men vi kan ikke sitte inne på hotellet når vi er i denne vakre byen. Den må oppleves – og det til fots. Godt vi har gått oss i form i Dolomitten før vi ankom!
Venezia er kjent for sine kanaler, sin arkitektur og sin historie. Noen av de mest kjente landemerkene i Venezia er Dogepalasset, Rialtobroen, Sukkenes bro og Markusplassen.
Som by har Venezia sin egen form. De trange gatene av blankslitte brostein borer seg inn mellom husene, lirker seg frem i alle retninger, knekker i rare vinkler, løfter seg over kanaler og fortsetter på den andre siden på en uoversiktlig og uryddig måte. Noen steder er gatene så smale at man med fingertuppene kan ta på husveggene på begge sider. Andre steder åpner de seg til små campielli, små torg eller åpne plasser mellom bygningene. Alltid er det noe nytt å se. Ofte lurer man på om man har gått seg helt vill. Enda oftere priser man seg lykkelig over Google maps.
Venezia er en by man kan forsvinne i, drømme seg bort i, vandre i mens man kjenner historien under føttene sine.
Det er lett å forestille seg byen i sine glansdager under et karneval hvor vakkert antruktne mennesker i masker fraktes frem til fest i de forseggjorte, blanke gondolene.
Venezia er byen for drømmere – vel å merke om du kommer deg litt bort fra de travleste turistfylte gatene.
I juni er Venezia alltid varm. Stekende varm! Dette sier jeg bombastisk basert på nå fem besøk til byen. Denne gangen var det 37 grader i skyggen og det sier seg selv at hydrering er viktig.
Er du ute i Venezias gater en tidlig morgen kan du være så heldig å få Markusplassen nesten for deg selv.
Er du der midt på dagen er det et yrende folkeliv og nesten komplett umulig å få inntrykk av plassen. Begge deler bør oppleves!
Når du reiser med Turbobla.no hører det også med en annen måte å oppleve byen på. Nemlig i kajakk i kanalene!
Det er rett og slett en utrolig fin opplevelse å padle rundt i Venezias kanaler.
Vannkvaliteten er det så som så med, så tipset er å unngå å gå rundt. Bading inne i selve byen er ikke tilrådelig – selv om noen dristige sjeler – gjerne barn – tar sjansen i varmen. Vil du bade anbefales det å ta en vaporetto fra Marcusplassen ut til Lido di Venezia. Dette er den mest kjente badeøya.
Er du interessert i shopping er det også muligheter for det. Byen er kjent for sin vakre glasskunst og øya Murano er stedet å besøke hvis man vil se glassblåserne i aksjon. Jeg har selv kjøpt utallige skinnvesker til en rimelig penge. Man får aldri nok vesker! Og selvølgelig er det masker å få – til pynt og til bruk. Eksempel på både maske og veske ser du her.
Kveldene er Venezia er også magiske. De varme ullgenserne kan legges trygt igjen på hotellrommet mens vi rusler rundt i gatene og lytter til byens kveldslyder. Klirring av glass og bestikk fra de mange, mange restaurantene, glade stemmer, klukkingen av vannet i kanalene. Kanskje er du også så heldig at du får høre en gondolier synge for kundene sine.
De fleste eventyr har en ende og vårt ble avsluttet med taxi-båt til flyplassen. Standsmessig og ekstotisk måte å ankomme flyplassen på!
Og med det gjenstår det bare å si – Arrivederci Venezia!
TurBakken 